Vanlige feil i bildeutsnitt og lys, og hvordan du unngår dem

Motivet havner alltid midt i bildet

Den vanligste feilen jeg ser i innleveringene, er at motivet ligger midt i bildet, uansett hva bildet handler om. Det er en naturlig refleks, for det er der øyet vil ha det når du trykker av. Resultatet blir ofte rolige, litt stive bilder der bakgrunnen får like mye plass som det du egentlig ville vise.

Prøv i stedet å flytte motivet ut til siden og la blikkretningen eller bevegelsen peke inn i bildet. Har personen blikket mot høyre, gi henne plass til høyre. Går en syklist ut av bildet, har du tatt bort fortellingen.

En enkel øvelse er å ta samme motiv fem ganger, hver gang med motivet på et nytt sted i ruta. Sammenlign dem ved siden av hverandre. Du ser ganske raskt hvilken plassering som støtter det du ville fortelle, og hvilken som bare ble tilfeldig.

• Gi motivet luft i den retningen det ser eller beveger seg
• Ta alltid minst fem varianter av samme motiv
• Spør deg selv hva bildet handler om før du trykker av

Utsnittet er for løst og for langt unna

Mange stiller seg langt unna fordi det føles tryggere å få med alt. Da blir motivet lite, og betrakteren må lete etter det som er poenget. Et bilde av en fisker på kaia blir et bilde av kaia, himmelen og tre parkerte biler, med fiskeren som en liten prikk i hjørnet.

Gå nærmere, og gå så litt nærmere igjen. Bruk beina fremfor zoomen på mobilen, for digital zoom gir ofte svakere bildekvalitet. Fjern alt som ikke hjelper fortellingen, og la kanten av bildet kutte vekk det som ikke trengs.

Samtidig kan du kutte for hardt. Hender som er avskåret ved håndleddet eller et ansikt som mister toppen av hodet, virker tilfeldig. Kutt gjerne midt i en overarm eller et lår, men unngå ledd. Det er en liten regel som gjør mye.

• Gå nærmere med beina, ikke med zoomen
• Unngå å kutte personer ved ledd som håndledd og knær

Skjeve horisonter og rotete bakgrunn

Skjev horisont er en feil som lett glipper når man konsentrerer seg om motivet. Havet ser ut til å renne ut av bildet, og vegger og dører lener seg. Slå på hjelpelinjene i kameraappen og kontroller horisonten før du tar bildet, ikke etterpå. Retting i ettertid betyr at du må beskjære, og da mister du utsnittet du hadde planlagt.

Bakgrunnen er neste fallgruve. En stolpe som vokser ut av hodet på en person, eller en skraldekasse bak et portrett, trekker blikket bort fra det viktige. Se alltid på hele ruta, ikke bare på motivet.

Ta ett skritt til siden eller bøy knærne. Ofte holder det å flytte kameraet noen centimeter for at stolpen havner mellom to personer i stedet for midt i pannen. Dette tar ti sekunder og sparer deg for bilder du ikke kan bruke.

• Bruk hjelpelinjer og sjekk horisonten før du trykker av
• Les hele ruta, også kantene, før hvert bilde

Lys som jobber mot deg

Skarpt middagslys gir harde skygger under øynene og utbrente flekker i pannen. Mot kvelden og tidlig på morgenen er lyset i Nord-Norge mykere og mer retningsbestemt, og det gir mer form til både ansikter og landskap. Nå på høsten står sola lavt store deler av dagen, så du har mer å jobbe med enn du tror.

Den andre klassiske feilen er å stille seg med ryggen mot et vindu eller solen. Kameraet måler lyset i bakgrunnen, og personen foran blir en mørk silhuett. Snu deg, slik at lyset faller på motivet fra siden eller skrått forfra.

Hvis du ikke kan flytte deg, kan du trykke på motivet på mobilskjermen for å sette eksponeringen der. Skyv så lysstyrken litt ned eller opp. Et hvitt ark eller en lys vegg kan fungere som billig reflektor når skyggene blir for dype.

• Foretrekk lavt lys tidlig og sent på dagen
• Ha lyset på motivet, ikke i ryggen på kameraet

For mange elementer og ingen tydelig hovedperson

Et bilde med mange interessante ting får ofte ingen av dem til å stå frem. Betrakteren lurer på hvor hun skal se, og går videre. Velg ett hovedmotiv og la resten være støtte. Tre elementer er som regel nok: noe i forgrunnen, hovedmotivet og en rolig bakgrunn.

Bruk linjer, farger og kontraster til å lede blikket. En vei, et gjerde eller en bred kant på et bord kan peke mot det du vil vise. Et rødt anorakk mot grå stein trekker øyet uten at du trenger å gjøre noe mer.

Prøv øvelsen med to bilder av samme situasjon: ett der du tar med alt, og ett der du tar bort alt unntatt det som betyr noe. De fleste som gjør dette i kurset, velger selv det andre bildet. Det er en erfaring som sitter bedre enn en regel.

• Velg ett hovedmotiv og la resten være støtte
• La linjer og farger lede blikket mot det som betyr noe

Du ser ikke på bildene dine med kritiske øyne

Den siste feilen handler ikke om kamera, men om hva du gjør etterpå. Mange tar hundre bilder og viser fram de ti første, uten å velge. Se gjennom serien dagen etter, når du ikke lenger husker hvordan det føltes å ta dem. Da ser du bildet som det er, ikke som du ønsket det skulle bli.

Skriv ned en kort setning om hva hvert utvalgt bilde skal fortelle. Klarer du det ikke, er det trolig ikke ferdig tenkt. Be gjerne en annen om å beskrive hva hun ser, uten at du forklarer først.

I oppgavene våre får deltakerne tilbakemelding på akkurat dette: hva som fungerer, hva som forstyrrer, og hva du kan prøve neste gang. Tilbakemeldingen er ment som et verktøy for å se selv, ikke som en dom over bildene dine.

• Vent til dagen etter før du velger ut
• Skriv én setning om hva hvert bilde skal fortelle

Feilene i utsnitt, lys og komposisjon er ikke tegn på manglende talent, men på at man ennå ikke har sett nøye nok. Velg én ting å øve på denne uka, for eksempel horisonten eller bakgrunnen, og ta den med deg i alle bilder. Små justeringer gir merkbar forskjell, og de kan alle øves med mobilen du har i lommen.