Shot-liste og storyboard: slik planlegger vi opptakene før kameraet slås på

Hvorfor vi planlegger på papir først

Når jeg underviser i planlegging av opptak, starter jeg alltid med papir og blyant. Grunnen er enkel: det er billigere å stryke en idé på et ark enn å oppdage den halvveis ute i terrenget, med kalde fingre og dagslyset på hell. Mange som kommer til kurset, har filmet mye med mobilen og er vant til å løse ting på stedet. Det fungerer ofte for én enkelt scene, men sjelden for en hel liten fortelling.

Planlegging handler ikke om å låse seg. Den handler om å vite hva du leter etter når du kommer frem. Jeg ber deltakerne skrive én setning om hva klippet skal fortelle, og deretter dele den opp i bilder. Dette grepet er kjernen i modulen Planlegging av opptak, og det krever ingen dyrt utstyr, bare tid og litt tålmodighet.

Shot-listen: et enkelt skjema som gjør jobben

Shot-listen er en tabell med én rad per opptak. Vi bruker få kolonner: nummer, hva som skal synes, utsnitt, kameraposisjon og en kort merknad. Den som har skrevet listen, kan gå gjennom den på stedet og krysse av underveis, nesten som en handleliste. Det gir ro, og det hindrer at du kommer hjem uten det ene bildet som binder klippet sammen.

Jeg anbefaler å skrive listen i den rekkefølgen historien skal fortelles, og så sortere en kopi etter sted eller lys. Da ser du raskt hva som kan tas samlet, og hva som må vente til lyset har endret seg. Deltakerne merker ofte at denne omsorten for rekkefølgen sparer dem for mange unødvendige turer.

• Nummer og kort beskrivelse av motivet
• Utsnitt: totalbilde, halvnært eller detalj
• Kameraposisjon og eventuell bevegelse
• Merknad om lys, lyd eller behov for ekstra opptak

Storyboard med strekmenn og firkanter

Storyboardet er den visuelle søsteren til shot-listen. Du trenger ikke kunne tegne. Strekmenn, piler og enkle firkanter er mer enn nok, så lenge du viser hvor motivet står i bildet og hvor kameraet er. Jeg har sett flere av deltakernes skisser som knapt kan kalles tegninger, men som likevel har avklart akkurat det som skulle avklares.

Det nyttige skjer når du legger rutene ved siden av hverandre. Da ser du om to bilder liknende hverandre for mye, eller om et hopp i utsnitt blir brått. I kurset bruker vi fotografiets komposisjonsprinsipper også her: hva er i forgrunnen, hvor går blikket, og hva kan vi la ligge utenfor rammen.

Verktøyene vi faktisk bruker i kurset

Utstyrslisten er kort med vilje. Et A4-ark med forhåndstrykte ruter, en blyant, en tusj i en annen farge for endringer, og et vanlig regneark eller notatblokk til shot-listen. Noen deltakere foretrekker å bruke telefonen til å ta stillbilder av stedet i forkant, og det er et godt supplement. Poenget er at metoden skal følge deg, uansett hva slags kamera du har.

Vi går også en runde på stedet før selve opptaket, det jeg kaller rekognosering. Du går rundt med et ramme-utsnitt laget av fingrene eller en liten papprektangel og ser hvor lyset faller. Notatene derfra føres rett inn i shot-listen. Slik blir planen noe du har testet mot virkeligheten, ikke bare noe du har tenkt ut ved skrivebordet.

• Ark med forhåndstrykte storyboard-ruter
• Blyant og en tusj i en annen farge
• Shot-liste i regneark eller notatblokk
• Stillbilder fra rekognosering

En typisk oppgave fra modulen

Den første oppgaven er liten: planlegg et opptak på ett til to minutter av en vanlig hverdagssituasjon, for eksempel en morgenkaffe eller en vei til jobb. Du skriver historien i én setning, lager en shot-liste med åtte til ti opptak og tegner et grovt storyboard. Deretter filmer du etter planen, og så en gang til uten planen, for å kjenne forskjellen.

Mange blir overrasket over hvor mye de gjør annerledes den andre gangen. Noen sier at planen føltes stram, andre at den ga dem frihet til å se. Begge deler er nyttige svar. Vi tar dem med oss i tilbakemeldingene, der vi går gjennom hva som fungerte, hva som ble droppet underveis, og hvorfor.

Når planen må vike

Selv den beste planen møter virkeligheten. Det begynner å regne, en person er ikke der, eller lyset er helt annerledes enn forventet. Da er det en fordel at du har tenkt gjennom hva som er historiens bærende bilder. Jeg ber deltakerne markere tre til fem opptak i listen som må med, og la resten være ønsker.

Etter opptaket skriver du ned hva som ble endret og hvorfor. Dette lille notatet blir en lærdom du tar med til neste prosjekt. Over tid ser du mønstre i hva du pleier å undervurdere, og planene dine blir mer realistiske. Det er den typen jevn forbedring vi vil at kurset skal gi, uten løfter om mer enn det.

En shot-liste og et grovt storyboard er enkle verktøy, men de endrer måten du møter motivet på. Du vet hva du leter etter, du bruker lyset når det er best, og du kommer hjem med bildene klippet trenger. Prøv metoden på en liten oppgave i disse høstukene, og noter hva som overrasket deg. Det er et godt utgangspunkt for å planlegge større prosjekter senere.