trendiro
← Blogg Visuell kommunikasjon

Enkel eller bevisst visuell profil: hva lønner seg for en nybegynner

Silje Hansen sammenligner to veier inn i visuell kommunikasjon, å følge faste regler for typografi og farger eller å bygge bildespråk fra case til case, og sier hva hun anbefaler.

Silje Hansen · · 5 min lesetid

Enkel eller bevisst visuell profil: hva lønner seg for en nybegynner

To veier inn i visuell kommunikasjon

Når deltakere kommer til modulen om visuell kommunikasjon, spør mange det samme: skal jeg lage meg et fast sett med regler for skrift og farger, eller skal jeg la hvert prosjekt finne sin egen form? Begge veiene fungerer, men de gir ulike erfaringer, og valget påvirker hvordan du lærer.

I denne teksten setter jeg dem opp mot hverandre, slik jeg gjør det i undervisningen. Jeg tar utgangspunkt i det modulen faktisk handler om: typografi, farger og bildespråk som støtter budskapet uten å forstyrre det. Til slutt sier jeg hva jeg selv anbefaler, og hvorfor.

Poenget er ikke å erklære en vinner for alle. Poenget er at du som nybegynner skal vite hva du bytter bort når du velger den ene eller den andre veien, og hva du kan gjøre for å veie opp for det.

Alternativ A: en fast visuell ramme

Den første veien er å bestemme seg tidlig. Du velger én eller to skrifttyper, en begrenset fargepalett på tre til fire farger og en fast måte å behandle bilder på, for eksempel samme tonalitet og samme plassering av tekst. Deretter holder du deg til rammen i alt du lager.

Fordelen er ro. Du slipper å ta de samme små avgjørelsene hver gang, og resultatet får et gjenkjennelig preg også når du er usikker. For deg som er ny, er det en fin måte å se at begrensning ofte gir bedre resultat enn valgfrihet.

Ulempen er at rammen kan bli en krykke. Hvis du velger før du har sett hva budskapene dine krever, risikerer du at fargene passer dårlig til alvorlige temaer eller at skriften blir uleselig på små skjermer. Da vil rammen forstyrre budskapet, ikke støtte det.

  • Færre valg og raskere arbeid
  • Lett å bli gjenkjent
  • Risiko for at rammen styrer innholdet

Alternativ B: bildespråk som vokser fram fra case til case

Den andre veien er å starte åpent. Du lager hvert prosjekt ut fra hva historien trenger: en rolig bildeserie får dempede farger og luftig tekst, en kort video med tempo får tydelig, kraftig typografi. Over tid ser du hva som går igjen i valgene dine, og først da setter du ord på det.

Fordelen er at du lærer å lese et budskap før du kler det. Du øver på å spørre hva tekst, farge og bilde skal gjøre for mottakeren, ikke hva som ser pent ut. Det er en sterk læringsvei, og den gir deg et bildespråk som er ditt eget.

Ulempen er at det tar tid og kan gi ujevne resultater i begynnelsen. Uten noen holdepunkter blir mange deltakere usikre, og to produkter fra samme person kan se ut som om de kommer fra ulike avsendere.

  • Sterkere forståelse av budskap og mottaker
  • Mer personlig uttrykk over tid
  • Ujevne resultater i starten

Slik sammenligner jeg dem i praksis

I oppgavene i modulen ber jeg deltakerne løse samme korte oppdrag to ganger: først innenfor en stram ramme jeg gir dem, så helt fritt. Mange blir overrasket over hvor ofte den stramme versjonen er mest lesbar, mens den frie versjonen oftere er mest treffende for temaet.

Jeg ber dem også teste begge på liten skjerm og i grått, uten farge. Hvis teksten ikke holder seg lesbar, og hvis hierarkiet mellom overskrift, bilde og brødtekst ikke er tydelig, hjelper ikke den fineste paletten. Dette er det enkleste og mest ærlige målet vi har på om typografi og farger gjør jobben.

Tilbakemeldingen vi gir underveis bygger på de samme spørsmålene hver gang: hva ser du først, hva skal du se først, og hva i bildet trekker blikket bort fra budskapet?

  • Løs samme oppdrag med og uten fast ramme
  • Test på liten skjerm og i gråtoner
  • Spør hva blikket treffer først

Min anbefaling til deg som begynner

Jeg anbefaler en blanding med klar rekkefølge: start fritt, bestem deg senere. Bruk de første oppgavene til å prøve ulike skrifter, farger og bildebehandling uten å binde deg. Når du har tre eller fire ferdige produkter, legg dem ved siden av hverandre og se hva som faktisk fungerte.

Da skriver du ned rammen selv, basert på egne erfaringer: hvilke skrifter, hvilke farger, hvordan bildene beskjæres. Rammen blir kort, og du vet hvorfor hvert punkt står der. Den fungerer som støtte, ikke som tvangstrøye.

Hvis du derimot har kort tid og trenger noe som ser ryddig ut raskt, er alternativ A et fullt godt valg. Gjør bare en enkel kontroll av lesbarhet og kontrast før du står fast på den.

Før du bestemmer deg

Ingen av veiene gir deg garantier for hvordan andre vil ta imot det du lager, og det er ikke det modulen lover. Det den gir deg er et sett med øvelser, tilbakemelding fra instruktørene og en vane med å begrunne valgene dine.

Ta gjerne en ekstra runde med spørsmål til deg selv: hvem skal lese dette, på hvilken skjerm, og hva skal de huske? Svarene peker som regel mot riktig nivå av struktur.

Husk også at en ramme kan endres. Det du velger nå, er ikke et løfte for livet, bare det beste utgangspunktet du har akkurat nå.

Min anbefaling er å la rammen komme etter erfaringen, ikke før. Prøv deg fram i noen oppgaver, se hva som holder seg lesbart og treffende, og skriv så ned en kort, personlig regelsamling. Trenger du fart, fungerer en ferdig ramme fint som start. Uansett vei er målet det samme: at skrift, farge og bilde hjelper budskapet fram, uten å stjele oppmerksomheten fra det.

Skrevet av

Silje Hansen

Hovedinstruktør, video

Har jobbet med dokumentarfilm og kortvideo i over ti år. Underviser i klipp, rytme og planlegging av opptak.