Hvor mange bilder trenger en fortelling, og i hvilken rekkefølge?

Spørsmålet vi får oftest

På nesten hvert kurs i redaksjonell rekkefølge kommer det samme spørsmålet innen første time: hvor mange bilder trenger jeg, og hvilket skal stå først? Jeg er fotograf og instruktør, og jeg har lært å svare at det ikke finnes et fast tall. Det finnes derimot en måte å tenke på som gjør spørsmålet lettere å besvare.

En fortelling med begynnelse, midtdel og slutt trenger bare så mange bilder som det tar å føre leseren fra en situasjon til en annen. Noen ganger er det fem, andre ganger tolv. Det avgjørende er at hvert bilde gir noe nytt, og at leseren aldri må lure på hvorfor akkurat dette bildet står her.

Denne teksten tar for seg selve sammensettingen, altså hvordan ferdige bilder og klipp ordnes. Hvordan du planlegger opptakene i forkant, hører til andre deler av læreplanen.

Begynn med et utgangspunkt, ikke et høydepunkt

Mange legger det sterkeste bildet først fordi de vil fange oppmerksomheten. Det fungerer av og til, men ofte blir resten av serien en nedtur. Et bedre utgangspunkt er et bilde som plasserer leseren: hvor er vi, hvem handler dette om, hva slags dag er det?

I høstukene bruker vi gjerne en bildeserie fra en brygge eller en havn som øvelse. Åpningsbildet viser stedet i det store, gjerne med lav sol og våt kai. Først etterpå går vi nær på hender, tau og ansikter. Leseren har da fått rommet før detaljene.

Utgangspunktet trenger ikke være pent. Det må være tydelig. Spør deg selv om en person som ikke var til stede, forstår situasjonen etter første bilde.

• Et bilde som viser sted eller situasjon
• Ett som viser hvem eller hva historien handler om
• Et som antyder tidspunkt eller stemning

Midtdelen: la ett bilde svare på det forrige

Midtdelen er der de fleste serier mister fart. Du har kanskje åtte bilder som alle er fine, men som sier det samme. Prøv da å se på overgangen mellom to og to bilder. Hvert nytt bilde bør svare på noe det forrige åpnet, eller åpne noe nytt.

Et praktisk grep er å variere avstand og retning. Etter et totalbilde kommer et halvnært, deretter en detalj. Hvis tre bilder på rad er tatt fra samme høyde og avstand, virker serien flat, selv om motivene er ulike.

For video gjelder det samme med klipp. Rytmen oppstår når lengden på klippene varierer, og når et kort klipp får stå ved siden av et lengre. Det er ikke teknikk for teknikkens skyld, men en måte å styre hvor leseren hviler blikket.

Slutten trenger ikke en konklusjon

Mange tror at slutten må oppsummere. I bildefortelling fungerer det oftere å la siste bilde hvile i en rolig tilstand: en tom kai, en lukket dør, en hånd som slipper tauet. Slutten skal gi følelsen av at noe er fullført, ikke forklare hva leseren allerede har sett.

Et vanlig problem er at man legger til ett bilde for mye fordi det var så fint. Test det ved å fjerne siste bilde og se om serien fortsatt avsluttes. Hvis den gjør det, hører bildet kanskje hjemme i en annen serie.

Jeg ber elevene ofte om å lage to ulike avslutninger på samme serie. Forskjellen i hva leseren sitter igjen med, er som regel en bedre lærer enn noen regel jeg kan gi.

Slik tester du rekkefølgen selv

Skriv ut bildene eller legg dem som små ruter på skjermen, og la dem ligge ved siden av hverandre. Se på dem uten å lese bildetekster. Prøv deretter å fortelle historien høyt i tre setninger: én for begynnelsen, én for midten og én for slutten. Hvis du står fast på midten, mangler serien trolig et ledd.

En annen enkel test er å be noen som ikke kjenner saken, om å se serien og si hva den handler om. Det som blir sagt, er ikke alltid det du mente, og det er nettopp det som er nyttig å vite.

Flytt gjerne bildene rundt flere ganger. Rekkefølgen du fant først, er sjelden den beste. Den beste finner du som regel når du har turt å legge bort bilder du var glad i.

• Fortell serien i tre setninger
• La en utenforstående se den uten forklaring
• Fjern ett bilde og vurder om noe mangler
• Prøv en helt annen rekkefølge før du bestemmer deg

Et realistisk svar på hvor mange bilder

Så, tilbake til spørsmålet. For en liten bildeserie til en artikkel fungerer ofte fra fire til åtte bilder. For en kort video kan en tydelig oppbygning rommes i tretti til femti sekunder, avhengig av hva du forteller. Dette er erfaringstall, ikke regler, og de passer ikke for alle historier.

Det viktigste er å la innholdet bestemme lengden. En enkel hendelse tåler ikke en lang serie, og en sammensatt sak får ikke plass i tre bilder. Start heller med å formulere hva historien skal få leseren til å forstå, og velg bilder derfra.

I kurset øver vi på dette med små oppgaver der du jobber med dine egne bilder og får tilbakemelding underveis. Ingen forkunnskaper er nødvendig, bare et kamera eller en mobil og villighet til å legge bort bilder.

Rekkefølgen er der fortellingen faktisk oppstår. Begynn med et bilde som plasserer leseren, la midten bygge ett svar på det forrige, og la slutten hvile uten å forklare. Test serien høyt og med friske øyne, og vær villig til å kutte. Antallet bilder følger av historien, ikke omvendt. Det tar tid å få øye for det, men øvelse hjelper.