Fra femti bilder til én fortelling: Ingrids arbeid med rekkefølge

Ingrid og bildene fra Lofoten

Ingrid er i femtiårene og jobber på et kontor i Bodø. Da hun begynte hos oss, hadde hun rundt femti bilder fra en høstuke på Lofoten og et ønske om å vise dem til familien som noe mer enn en rekke tilfeldige øyeblikk. Hun hadde ingen forkunnskaper utover mobilkameraet, og det var helt greit for oss.

I første samtale sa hun at bildene var fine hver for seg, men at de ble kjedelige samlet. Det er en vanlig opplevelse, og den peker nesten alltid mot det samme: det mangler en rekkefølge som bærer en tanke. Det var akkurat det vi skulle jobbe med i modulen Redaksjonell rekkefølge.

Første øvelse: velg bort

Jeg ba Ingrid skrive ned i én setning hva serien skulle handle om. Hun landet på at det var en uke der været bestemte alt. Med den setningen som målestokk gikk vi gjennom bildene ett for ett og spurte om hvert bilde hjalp setningen eller bare pyntet.

Hun la fra seg over tretti bilder. Det syntes hun var vanskelig, særlig fordi noen av dem var teknisk de beste. Men et skarpt bilde som ikke tjener fortellingen, bryter ofte rytmen. Etter utvalget satt hun igjen med tolv bilder, og serien hadde allerede fått en tydeligere retning.

• Skriv én setning om hva serien handler om
• Test hvert bilde mot setningen
• Legg til side, ikke slett

Begynnelse, midtdel og slutt

Så skrev vi tre lapper: begynnelse, midtdel, slutt. Ingrid fordelte bildene under dem på bordet. Åpningen ble et grått bilde av havet fra ferja, som setter stemningen og viser at været er hovedpersonen. Midtdelen fikk bilder av vind, regn og folk som tok dagen som den kom.

Slutten var vanskeligst. Hun hadde først et pent solnedgangsbilde, men det fortalte ikke noe nytt. Vi enda opp med et stille bilde av en tom kopp på en trapp, tatt etter regnet. Det lukket serien mykere, og det var hennes eget valg etter at hun hadde sett flere alternativer ved siden av hverandre.

Overgangene mellom bildene

Når utvalget satt, så vi på hva som skjer mellom to bilder. Et skifte fra vid utsikt til nærbilde skaper en bevegelse, mens to like utsnitt etter hverandre gir stillstand. Ingrid oppdaget at tre bilder i midten var tatt fra nesten samme avstand og vinkel, og at serien løftet seg da hun byttet ut ett av dem.

Vi snakket også om lys og farge som bindeledd. De kjølige tonene i åpningen kom tilbake i avslutningen, og det ga følelsen av en sirkel uten at hun hadde planlagt det. Slike valg kan du gjøre uten spesialutstyr, bare ved å legge bildene i rekke og se på dem med friske øyne.

• Variér avstand mellom nabobilder
• Se etter gjentatte farger som kan binde serien sammen
• Fjern bilder som sier det samme to ganger

Hva Ingrid tok med seg

Ved kursets slutt viste Ingrid serien på en liten visning for familien. Hun forteller at de for første gang satt stille og så på alle bildene, i stedet for å bla raskt forbi. Vi gir ingen garantier for slike reaksjoner, og resultatet var først og fremst hennes eget arbeid, men rekkefølgen gjorde at bildene hang sammen.

Det viktigste hun sa til meg, var at hun nå ser på sine egne bilder på en annen måte. Hun spør seg først hva historien er, og velger deretter. Den vanen tar hun med seg til neste tur, uansett om hun fotograferer med mobil eller kamera.

Det du kan prøve selv

Du trenger ikke et kurs for å starte. Ta en samling bilder du har liggende, skriv én setning om hva de handler om, og legg dem ut på gulvet eller i et utvalg på skjermen. Del dem i tre grupper og se hva som mangler eller er til overs.

I kurset gjør vi dette med veiledning og tilbakemelding, slik at du får se hvordan andre leser rekkefølgen din. Det er ofte der de små justeringene oppstår. Start gjerne med få bilder, åtte til tolv er nok til å merke forskjellen mellom en samling og en fortelling.

Ingrids serie ble ikke bedre fordi hun fikk bedre bilder, men fordi hun tok sjansen på å velge bort og ordne det som var igjen. Rekkefølge er et håndverk du kan øve på, med enkle verktøy og litt tålmodighet. Har du en bildesamling som føles uferdig, kan en begynnelse, en midtdel og en slutt være det som mangler.